Samisk tradisjonsmat utgjør et viktig møtepunkt mellom ernæring, kultur og identitet. Tilgang til slik mat vil ha stor betydning for kvaliteten på kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere. Dette har vært et prioritert tema for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til samisk befolkning i Finnmark (USHT Samisk) gjennom flere år.

USHT samisk har i flere år hatt et samarbeid med Oslo kommune om hvordan nå frem til samiske brukere/pasienter som trenger sykehjemsplass i byen. Oslo kommune ved Sykehjemsetaten har et stort fokus for å ivareta den samiske pasienten. USHT samisk har nylig hatt et møte med trivselskoordinator Mona Næss for å få informasjon om Dronning Ingrids hage 1 år etter at den ble åpnet.

Før moderne meteorologi og værvarsler kom, brukte samene ulike tegn i naturen til å forutsi været. Det var en samisk tradisjonell livberging som ble mye brukt når de ferdes i naturen. Den dag i dag er det mange samer som ser etter naturens værfenomen/egenskaper, og overfører den kunnskapen til neste generasjon. Denne kunnskapen er først og fremst fra det nordlige Sápmi; Finnmark og det nordligste av Sverige og Finland.

Det samiske flagget representerer samene og Sameland, og har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått). Det gule og grønne skal forestille naturen og dyrene i samisk kultur.

Samiske pasienter bosatt over hele landet har rett til en språklig og kulturelt tilrettelagt helsetjeneste, men møter ofte en helsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, der muligheten til å bruke eget språk er liten. Dette gir dårligere kvalitet på tjenesten og øker faren for feil behandling. Kunnskapen om hvilke rettigheter samiske pasienter har i Norge er ofte mangelfull. Denne kunnskapen er verken en allmenn lærdom på utdanningsinstitusjoner eller blant dem som skal forvalte samiske pasienters interesser og behov. Helse- og omsorgspersoner har informasjons- og veiledningsplikt overfor alle pasienter, og de har også ansvar for å vurdere behovet for tolk og eventuelt bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner.

Kristine Gaup Grønmo har nådd sin pensjonsalder, og gikk av 1. april 2023. Hun har vært leder på senteret siden 2002, og har i alle år frontet samisk språk og kultur, og likeverdige tjenester til den samiske pasienten. Vi ønsker henne lykke til med pensjonist tilværelsen.

Prosjektet med midler fra tiltakspakken for eldre ble forlenget ut 2022, og er nå avsluttet.

Vi har utarbeidet en læringsressurs med kunnskapsbaserte og erfaringsbaserte webinarer tilknyttet temaene i lederverktøyet «Trygghetsstandard i sykehjem». I tillegg til webinarene er det utarbeidet refleksjonsoppgaver til hvert tema. Refleksjonsoppgavene retter seg mot ledere i sykehjem, og kan brukes i arbeidet med implementering av trygghetsstandarden.

Formålet med kurset er: Økt kompetanse om det å ha nedsatt hørsel og tilrettelegging i en samisk kontekst til kommunalt helsepersonell.

USHT-samisk har igangsatt et pilotprosjekt for "Samiske voksne med hørselstap" i Karasjok med oppstart 1. mai. Involverte samisktalende fagpersoner deltar i prosjektet én dag i måneden. Prosjektet varer ut året med muligens forlengelse.